Frykten for å lykkes

6. november 2018 0 By Hanskristian

Det er rart å si det, men den finnes faktisk. Hvem skulle tro at noen kunne være redd for å lykkes? Man kan kanskje også si at det likner veldig på å være komfortabel med å ikke få til ting.

Kroppen er et merkelig instrument å den kan venne seg til alt mulig. Alle har svingninger i livet hvor det i perioder går supert og andre ganger alt går på tverke. For min del skjedde det merkbart en gang i livet når det var en skikkelig oppsving og alt fungerte. I mange år var livet dominert av å være innesluttet, følelsen av å være mindre verdt enn søppel og ikke kunne bygge tillit til noen rundt seg var livsstilen. Når det ble et bytte av miljø i form av ny skole med ny utdanning på ny  plass og med nye kontakter begynte alt virkelig å ta fart. Livet var helt strålende og til alt overmål traff jeg ei som virkelig var en person å stole på, ta vare på, ha det gøy og leve sammen for framtida. Endelig fungerte alt!! Jeg var elevrådsformann, arrangerte klasseturer, jobbet og hjalp alle jeg kunne for energien var jo helt på topp. Jeg gjorde alt for å få det til, å treffe noen som faktisk kunne lette på trykket og føle at jeg var verdt noe, jeg kunne legge alt det vonde bak meg og gi gass framover. Jeg husker til og med når det var tid for å gi litt ekstra oppmerksomhet, men sjokoladen ble spist opp av hunden før jeg noen sinne fikk sjans til å levere den.

Det gikk jo som det måtte gå, en dag jeg kom innom så fikk jeg ikke engang av meg skoa før jenta ga sine beklagelser og jeg var på vei ut døra. Singel.

Jeg kræsja som en fugl i et vindu, slutta med elevrådsarbeid og alle andre oppgaver som hadde gitt meg glede og følelse av framgang. Etter det fikk jeg en reservasjon mot å stole på min egen evne til å lykkes, eller kanskje like mye en liten frykt for å gi full tillit til andre. Og sjøl om jeg helt sikkert prøvde å få plassert litt skyldfølelse så kunne jeg jo ikke skjønne hvor jeg bomma.

Jeg hadde blitt redd for å satse på det jeg virkelig ønsket å gjøre, brent barn skyr ilden og jeg skjønte jo ikke da at alt henger på et valg. Valget om å ha flere bein å stå på.

 

Hvis en ting i livet svikter, hopp på et nytt eventyr å sett igang, sett et nytt mål og gi gass! Hadde jeg valgt å sette meg et nytt mål istedenfor å gi opp de jeg hadde ville nok historien vært skrevet på en annen måte. Det å tørre å prøve igjen, og ikke stoppe før målet er nådd, og hvis noe endrer seg så kan nye mål raskt ordnes eller kursen endres litt for å få det til. Lykken over å feile er motstykket til frykten over å lykkes. Hadde ikke jeg akseptert nederlagene den gangen, men istedenfor nektet å la situasjonen forandre noen annet enn forholdet til personen så ville livet vært et helt annet i dag.

 

Så når noe går fullstendig galt: Isoler og kategoriser det som går feil slik at det kan aksepteres som noe avsluttet, la alle andre ting som skjer bli enda mer energiske og sørg for å få dem til å fungere. Ikke la et dårlig prosjekt forgifte resten av prosjektene. Butt fokus og jobb videre!!