To ører, en munn

17. mars 2019 0 By Hanskristian

Skravla går og går og går, og går enda litt og enda litt, du får inn et «mhm» så er skravla igang IGJEN. Du står foran en som antakeligvis puster inn gjennom øra ettersom det er eneste organet som ikke er i bruk og jeg regner med du kjenner situasjonen.

Personlig så skjønner jeg ikke hvordan dem får det til for det er jo en bragd at vedkommende ikke besvimer av åndenød.

En vis mann sa en gang at den som hører på alle andre og snakker til slutt har det beste grunnlaget for å vite hva han(eller hun) snakker om.

Det er utrolig slitsomt å ha det slik over lengre tid og det går ut over alle deler av et forhold enten det er vennskapelig eller ikke. En del av grunnen er at for selvfølgelig at alle skal nyte godt av en samtale samtidig som en prat skal være et utløp for alle og enhver til å gjennomgå og lufte tanker man har om emner og temaer.

Det som skjer er derimot at en ofte får sagt alt, og den andre brenner inne med de mest nødvendige emnene man kan snakke om. Alt fra barn og familie til sykdom eller til og med at man vant i Lotto forrige helg. Etter en periode blir alle ting som skravlekoppen sier ganske uvesentlig ettersom alt den andre tenker på er å enten komme seg vekk, eller hvor uvesentlige emner som blir utbrodert.

Ser man på personlighetstyper i forhold til DISC (den mest brukte metoden) så er type D og I den som er mest utsatt. Det er de som enten har et stort behov for å vise hvem dem er (I) eller typene som ikke ønsker å la andre ta en avgjørelse (Type D). Hvis du søker opp DISC på Youtube så får du en ganske god innføring i hva de forskjellige personlighetene har av særtrekk.

Hvordan håndtere personen:

Dette kommer litt an på hvem du er, men hvis det er snakk om problemløsning så er det oftest raskere å løse problemet før dem begynner å snakke enn etter at det er igang. Dette er en uvane som noen har og det tar som kjent lang tid å endre en vane/uvane og det er helt umulig hvis vedkommende ikke innser det selv.

Det beste er nok å være tydelig på din mening om hvor mye som blir sagt og at du faktisk har noe og si. Vær direkte og se at «jeg vet du har mye på hjertet, men la meg snakke litt». Dette må bli gjentatt noen ganger før vanen begynne å endre seg slik at hjernen til motparten først vurderer OM han /hun vil snakke eller om det er best å vente på deg først. Og som sagt er det en vane, vaner endres med repetisjon av nye vaner (derfor er det nesten umulig å slutte å røyke uten å få seg en ny, bedre vane samtidig). Så hvis du har tålmodighet så vil det hele kunne bli løst, hvis ikke så vil du nok ha større suksess med å finne en ny samtalepartner.

Det aller viktigste er likevel at du ikke faller i samme uvanen!! Det å samle informasjon før man snakker, eller å vise respekt for den andre parten er essensen i en god samtale. Det å få en direkte beskjed av sjefen føles helt annerledes hvis du samtidig får en forklaring på hvorfor noe skal endres. Det er jo fordi hjernen kan lage fornuft av å høre sammenhenger mellom ting, men kun en kort og direkte beskjed skaper en valgfri følelse hos mottakeren.

Hvis man sier f.eks. Fort deg!! Til noen så kan vedkommende gjerne gjøre det som er gitt beskjed om, men det vil være forskjell i hvorfor. En gjør det av frykt, en i sinne, en av lojalitet, en for pengene osv. Du mister med andre ord kontrollen på om beskjeden blir tatt positivt eller negativt.

Sier man istedenfor «Fort deg!! hvis ikke så blir du påkjørt av trikken» så skal det veldig mye til at mottakeren tar det negativt. Men du kan være sikker på at vedkommende får opp farten.

Hvem bedre til å avslutte denne bloggen en Dalai Lama som sa at «Hvis du snakker så gjentar du bare noe du allerede vet, men hvis du lytter så har du muligheten til å lære noe nytt»!.

Så sant som det er sagt!!!